Er du eller en av dine nærmeste avbildet i avisa, kan du bestille flotte kopier av disse bildene. Bildene sends i posten.
Villdyret bak pulken
AV: | 16.02.2010
Hundekjøring: Etter nesten 30 timers kjøretid kunne Svein Sødahl Kvam, bosatt på Lian, koste på seg champagne. Da hadde han seiret i det korte Femundløpet. – Jeg så meg aldri tilbake på siste etappe.
– Fra Tolga og inn til målstreken på Røros, la jeg igjen mobilen. Ville ikke ha oppdateringer underveis. Fokuserte bare på å se rett frem. Stå på maksimalt. Siden den ene hunden begynte å bli stiv, valgte jeg å kjøre kun med syv. Heldigvis holdt det helt inn, sier Svein om egen og huskyenes kraftprestasjon.
Enkelte mener at jeg med såpass mange hunder,
ikke har et tett forhold til dem.
Jeg er helt uenig …
Stang inn – 1. plass i Femund F400 er min beste plassering så langt. Har i tillegg 2. og 4. plass i Finnmark 500 og flere 3. plasser i Femund.
– Hvorfor lyktes du denne gangen?
– Værfoldene gjorde at jeg satset på tunge og kraftige hunder. Hadde løypa vært knallhard, ville jeg ha gått for et lettere spann. Men ikke i år. Dessuten traff jeg bra på når og hvor jeg tok de pålagte pausene. Denne sesongen har jeg også gitt hundene massasje. Alle disse tre punktene tror jeg førte til stang inn, sier Svein som til daglig er ingeniør i Karl Knudsen AS.
Dårlig deal Eneste alaska huskyen hjemme på Vådan i dag er stammor Indy (13). Godt pensjonert, men superb genbank for Team Kvam sitt vinnerspann.
– Lederhunder Taraq (5) er avkommet til Indy. Han er den eneste jeg beholdt av kullet, resten ble solgt til konkurrent. Akkurat den beslutningen angrer jeg fælt på i dag. Taraq er sterk mentalt og fysisk. Alltid myk og ledig, sprudlede humør – en voldsom kapasitet!
Tørre å ta ut maks Av egne egenskaper trekker han frem evnen til å lese spannet sitt; når er det forsvarlig å ta ut maks eller sette på håndbrekket.
– Mange er ikke flinke nok, eller tør ikke å presse spannet sitt for å hente ut den ekstra innsatsen. Hundekjøring er erfaringsidrett. Selv tror jeg at jeg tåler smerte bra. Kobler inn autopiloten og holder ut.
Dratt gjennom stormen Svein forteller om hvordan tette lojalitetsbånd knyttes mellom fører og spann.
– Enkelte mener at jeg med såpass mange hunder, ikke har et tett forhold til dem. Jeg er helt uenig. Under Finnmarksløpet har jeg kjørt rett inn i skikkelig uvær. Når du da sitter på huk bak sleden, og må stole hundre prosent på lederhunden gjennom snøstormen, opparbeides veldig sterke følelser. Selv i snøkavet finner den sålen under puddersnøen. Helt utrolig!
– Kun noen få hunder gjør at spannet blir nummer én, men mange kan være med på å dra lasset. Gode lederhunder ønsker hele tiden å øke farten, når muligheten er der. Du får ikke det samme forholdet til en spaniell i sofaen, som til en hund som har ført deg gjennom snøstormen...
Viktig seier Langdistansespann må trenes inn minst seks måneder før konkurranser, ifølge Svein.
– Fra starten av august, har jeg og de 12 hundene cirka 20 treningsturer i måneden. De bør ha 200, 300 mil i kropp og bein før de starter tevlinger i februar.
Hundekjører Kvam mener seieren i Femund F400 betyr mye økonomisk. At han lettere kan satse videre på livsstilen.
– Jeg vil tippe i hundretusenkroners klassen. Gamle sponsorer bli med videre i lag med nye. Gjennom seieren får jeg gratis utstyr, en pengepremie, bekledning og gode fôravtaler. Sist, men ikke minst – større etterspørsel i avlssammenheng. Summen av alt dette blir som natt og dag for meg.
Unge naturopplevelser Men kanskje viktigste årsak til at han og kona bruker så mye tid på firbente, og har bosatt seg nære Bymarka – er for å gi ungene naturopplevelser i ung alder.
– Ikke mange femåringer er med på turer i Sylan midtvinters, utenfor traseene.
– Blir det mest pes eller naturopplevelser under kokurranser?
– Under Femundløpet lå jeg først, ingen oppkjørte spor. Visste at Arnt Ola Skjerve lå og jaktet bak meg. Andre ganger ligger du midt i feltet, og kan nyte mer. Etter å ha kjørt ei hel natt, er det fantastisk å se sola komme opp. Eller når et rypekull springer opp foran sleden. Ofte utslitt etter løp, men i etterkant sitter jeg å memoriserer turen. Smatter på karamellen.
Bildetekst: Toget går.
Femund F400 er i gang. Ingenting å si på innstilling til verken spann eler hundefører Kvam. Innsatsen ble da også kronet med 1. plass!
