Ute i hagen til Rachel Gjelsvik Tiller (33) ligger diverse bæretøy strødd utover, mens barna til hun og venninnene Anita Hammervik Ofstad (30), Jannicke Aaen (27) og Hilde Kjersti Høie (28) springer rundt. For to og et halvt år siden startet Tiller og Høie nettstedet tettinntil.no for å spre informasjon om bæring. I helga samlet de over 100 foreldre og barn til landstreff for bæring i Trondheim.
-Da vi begynte var det noe alternativt. Nå er det blitt et trendprodukt – til barnas beste, fastslår Tiller.
Hun mener mye av suksessen blant annet kommer av at Hollywood-stjerner som Angelina Jolie, Julia Roberts og Kerri Russel har tatt i bruk bæretøy.
USA-inspirert Tiller brukte en bæreslynge da hun fikk sitt første barn i 2001. Da sønn nummer to kom begynte hun å lese om sjal og andre løsninger man kan bære i.
-Jeg begynte å lese på nett, på amerikanske nettsteder og ble mer og mer interessert. Theodore var mye urolig den første tida og for oss hjalp det veldig å bære han i bæretøy, det gjorde han roligere, sier Tiller.
Nå har Theodore fått sin egen minislynge som han bærer bamsen sin i, mens lille Annabelle på seks måneder koser seg i sjalet hos mamma.
Bæretøynerder
Da tettinntil.no startet hadde de rundt 60 brukere. Det fantes kun et par nettbutikker som solgte bæretøy. Nå har nettforumet over 4000 medlemmer, og linker til over 30 nettbutikker.
-Vi er bæretøynerder, og vi har klart å skape noen flere de siste åra, smiler Anita Hammervik Ofstad.
Damene viser fram de ulike løsningene – elastiske og vevde sjal, meitai, ringslynger og formsydd bæretøy.
-Men en trenger ikke ha alle de forsjellige typene. En må finne det en liker best selv, som fungerer for både foreldre og barn. Vi er litt spesielt interesserte og har det meste, sier hun.
Alternativ-stempel Da Jannicke Aaen kom på helsestasjonen med bæresjal for første gang var hun alene om det.
-Det var mange som syntes det så for alternativt ut. Men nå ser jeg at de bærer masse. Jeg tror de angrer på at de ikke har prøvd før. Jeg var også borti en fysioterapeut, en eldre mann, som ikke var spesielt positiv. Han mente at barna burde ligge mest på gulvet, forteller Aaen.
Mødrene mener det er viktig at fagpersoner også setter seg inn i dette.
-Det har skjedd veldig mye på bare tre år her i landet, og vi ønsker at det blir spredd mest mulig kunnskap om de positive og praktiske sidene ved bæring.
Ikke bortskjemt Tiller trekker fram at barna er vant til ekstrem tetthet fra mors mage, og bæretøyet gjør at en kommer veldig nært også etter fødselen. Dette vil ofte virke beroligende for barnet. Dessuten lærer barna mye av sine foreldre gjennom kroppskontakten.
-Her i landet var det lenge kun fokus på distanse til barnet – med vogn og eget rom for barna. Sånn er det heldigvis ikke lenger, sier Tiller.
Hun har ingen tro på at de små blir bortskjemte med så mye kroppskontakt.
-Jeg opplever at barna mine er trygge fordi de har fått dekt nærhetsbehovet sitt, sier Tiller.
-Barna kan lene seg inn mot forelderen og slappe av eller stikke fram og se om han eller hun vil. Og en kan ta med barna på plasser det ikke går med vogn, legger Ofstad til.
Bra for bekkenløsning Mødrene mener også at det er fysiske fordeler både for mor og barn.
-I bæretøy får barnet knærne høyere enn rompa, og det er ikke belastende for hoftene og ryggen. Dessuten er det bra for barn med hoftedysplasi og foreldre deres, fordi barna får den samme stillingen sittende i vevd bæresjal som de har når de ligger med pute.
Mange mødre sliter også med å komme seg etter bekkenløsning i svangerskapet.
-Ved å knyte barnet opp får man god kroppsholdning. Dette kan være bra for mødre som har hatt bekkenløsning, forteller Ofstad, som også trekker fram at bæring av barna kan være bra dersom man har svangerskapsdepresjon.
-Det blir ikke like mye gråt når en har barnet tett inntil seg, sier hun.
Også vogn Utvalget av bæretøy er stort på nettet, både av fabrikkproduserte elastiske sjal til unike meitai’er fra småprodusenter. Et elastisk sjal koster fra 300 kroner og oppover. En meitai får du fra 500 kroner.
Og selv om de er dedikerte bærere har de også vanlig vogn.
-Alt til sin tid, vi bruker også mye vogn. Men bæretøyet er et veldig godt redskap, fastslår damene.
--
Frihet for de som bærer Bitten Eid i Trondheim kommune liker trenden med bærende foreldre.
- Å bære barna gir frihet for den som bærer, og stimuli og nærhet for barnet – det gir rett og slett en annen tilknytning til barnet. Det kan også virke positivt på kolikk og andre diffuse plager. Mange barn blir rolige av å bli båret rundt inntil mor eller fars kropp, mener Eid.
- Stillingsendringer er viktig for den motoriske utviklingen til barnet, og ved å henge på mor eller far får barnet bevegelse og rytme – som de er vant til fra mors mage. Det er bra for balansen og det er noe kjent og trygt med det, sier Eid.
På gulvet Eid trekker fram at det i Norge er en tradisjon for å legge barna på gulvet for utvikle selvstendighet gjennom egenmestring.
Sånn er det ikke for eksempel i Asia, Irak og Nord-Afrika.
- Foreldre i andre land legger ikke ungene så mye på gulvet som vi gjør, av ulike årsaker. Ofte er det er ikke praktisk mulig, og de bærer barna mer. Men disse barna er ikke noe seinere i den motoriske utviklingen. De går like fort. Det må bety at balanse og styrke blir utviklet like fort, sier Eid.
Selv fikk hun sitt første barn i 1991 – da fikk hun låne en bæresele som het Snugli.
- Det har hele tiden vært et tilbud, men nå er det mye større utvalg. Og sjalene, som er inspirert av tradisjoner i utviklingsland, er noe nytt. De er veldig fine for barn som ikke sitter selvstendig. Man får dessuten fordelt trykket nedover barnets rygg bedre enn på ferdigsydde bæreseler, som ikke har samme variasjonsmuligheter. En annen fordel er at de er praktiske, og tar lite plass. De fungerer jo også bra der du ikke kommer fram med vogn, mener Eid.
Hun råder uansett til å gå forsiktig fram og ikke bruke bæretøyet for lenge av gangen i starten.
