På det nye debutalbumet ”Taking A Break” har Bulle Bang fått med seg i alt 14 musikere. Alle sammen har stilt opp med godvilje, fordi de kicker på låtene og tekstene, og syns det er artig å kunne være til hjelp. Albumet er utgitt på eget selskap, Dragster Heart Records, og innspillingen er finansiert av Bulles gode venner og familie.
- Sola fra Dum Dum har stilt opp fordi han liker musikken, og spiller trommer på to låter, forteller Bulle.
Tre rocka menn sitter foran meg i sofaen på BrukBar. Tre herrer med lang fartstid i trøndersk musikkliv – Bulle, Eddie Beruzalem Trazz og Torkil Hammer. Trazz har vært stor i Japan med Lipservice, og fungerer som managerer og veileder for Bulle. Torkil har vært med i alle slags band og spilt alle slags musikksjangre, og spiller fuzz, klassisk og akustisk gitar på platen, i tillegg til vibrafon og munnspill. Hammer er også medprodusent på cden sammen med John Jokki Heitmann. Det står allerede halvlitere på bordet, klokken er rundt formiddagstider.
- Jeg har med meg tre stykker fra Trondheimssolistene også, de spiller stryk på platen og har fått fritt spillerom. Jeg har blitt veldig fornøyd med resultatet, og har fått bare positive tilbakemeldinger. De syns det er vakker musikk og rock´n´roll rett fra skrotlevra, hehe, sier Bulle.
- Dette minner om Springsteen og Tom Petty når de var råe og på hugget. Dette måker bort det meste, dette er rett-fra-gata rock, skyter Eddie Trazz inn, mens han knipser bilder med digitalkameraet sitt.
- Ja, det er en rå sound med alt ifra hylende Neil Young-gitarer til Ola Kvernbergs vare fiolin, sier Torkil Hammer, som jobber på spreng med å få ferdig den siste finishen på coveret til Bulle. Bulle Bang har drevet med musikk siden punkens glansdager på slutten av 70-tallet, og vært frontfigur i bandet Kjartan Nekrofil And The Cockheads, sammen med nettopp Kjartan Kristiansen fra Dum Dum Boys. Bulle Bang har også spilt oppvarming for Jay Farrar, og lurt til seg en klem fra barnebarnet til Woody Guthrie på Credo. Ellers har han spilt både i Santa Fe /New Mexico og i Alabama, i tillegg til spontane opptredener i Amsterdam, en by han kjenner veldig godt. Bulle har skrevet all musikk og tekstene selv.
- Jeg har tatt jobber der livet har ført meg, og fått historier og inspirasjon til sanger. Det er også sterke historier fra Trondheim i tekstene, forteller Bulle.
Tekstene står sentralt på platen, og er råe, utleverende og hjerteskjærende ærlige og åpne. Ingen ting legges under teppet, melankolien stikker seg frem. Allikevel skinner det en stripe av håp gjennom det hele.
- Tekstene tar tak i deg, det er som å åpne en bok av Bjørneboe og få seg en på trynet, sier Eddie Trazz.
- De handler om ytterpunktene av tilværelsen, som gjør at jeg kjenner meg igjen i dem, uansett hvor ekstremt det er, legger Torkil Hammer til. Bulle beskriver musikken som en ventil for å få ut innestengt energi som han ikke kan bruke ellers, som han kanaliserer inn i musikken.
- På den måten får jeg ut følelsene på en måte jeg ellers ikke hadde kunnet, sier Bulle, som er utdannet murer og akupunktør, med eksamen fra Beijing.
- Han har kurert meg for alle lidelser, sier en oppriktig Eddie Trazz med blåe øyne. Bulle har stor tro på tittelkuttet ”Taking A Break”, og Torkil og Eddie er skjønt enige.
- Den kan bli en rysare, det er en rockelåt som kan slå. En energisk Bård Svendsen på orgel spiller som John Lord fra Deep Purple!, sier Trazz og Hammer. En annen låt som er sentral på Bulle Bangs soloplate er ”If God Will Shine His Light”.
- Den står for meg som en personlig salme. Jeg misunner folk som sier de er frelst, jeg skulle gjerne blitt det selv. Jeg gjør ikke narr av nyfrelste, jeg er misunnelig. Jeg ser jo at det har skjedd et eller annet med dem. For meg er det viktig at Gud tar vare på mine nærmeste og kjære, understreker Bulle Bang.
PS. Bulle Bang med solide rockemusikere og strykere i ryggen har releasekonsert på Sake Pub fredag 16. desember kl. Inngang: gratis
