Sistenevnte faktisk en ganske viktig kjepphest for gutta i det kritikerroste bandet. De husker godt selv hvordan det var å være 16, sitte på gutterommet med langt, fett hår i Maiden-skjorter og høre på skiver – uten å kunne dra på de kule konsertene i byen.
– Det er kanskje den perioden du er aller mest engasjert i musikk, i hvert fall i spesifikke artister og band – og så får du ikke dra på konsert på grunn av lover og regler. Det er ikke fett, slår Torch-vokalist Marius Forbord fast. Han har vært en ivrig konsertgjenger hele livet, og husker godt hvordan tilbudet, i likhet med dagens situasjon, fort begrenser seg til Uffa og ISAK for musikkglade under den magiske aldersgrensen.
– Det er for lite midler i byen – det burde vært et must at alle som vil se et band, får lov. I tillegg; alkohol er ikke blodig nødvendig for å få en god konsertopplevelse, mener Forbord.
Vokalisten fant heldigvis en utvei gjennom å samle sammen en gjeng og spille selv, og i 2000 så Torch dagens lys. En stabil besetning satte seg imidlertid ikke før i 2004, da bandet, foruten Forbord, besto av Tommy Kviseth på bass, trommis Thomas Farstad og gitarparet Jørgen Berg og Erlend Nibe. Samme år måtte imidlertid Nibe gi seg (ble erstattet med Torbjørn xxx) – kun Forbord er igjen fra original-Torch. Styrer frontfiguren skuta med Valla-hånd?
– Alle har sitt å si i bandet – og det er viktig for et band som oss at alle finner sine sterke sider og jobber med det. Jeg er flink til å prate, og har følgelig en stor del av det administrative ansvaret. For Torch´ del tror jeg nettopp det her kommer til å bli veldig viktig i 2007 og videre framover – å ta vare på de beste sidene i hverandre, og utvikle oss mest mulig som personer. Vi er kommet i en alder der vi faktisk spiller for å greie oss, sier Forbord.
Skal vi tro anmelderne, bør det ikke bli noe problem for Torch å greie seg. Death To Perfection, som ble sluppet i fjor, høstet kjempekritikker i mange av landets største medier. Enkelte valgte dog å moderere seg noe, og argumenterte med at bandet henger for mye igjen i beina på idealene (slik det høres ut) fra Amerika (noen mener nå nu-metal som Korn, andre tenker i retning Bullet For My Valentine) – Dagbladets anmelder brukte uttrykket ”amerikansk på norsk”. Er dette tilfelle?
– Fakta er at Torch har vært seg selv hele tiden, og bestått av ulike medlemmer hvis musikksmak hele tiden har vært i kontinuerlig endring. Vi fikk masse oppmerksomhet i starten fordi vi ikke fulgte Motorpsycho-trenden og var de eneste i byen som spilte noe i retning nu-metal – jeg skjønner ikke hvorfor folk skulle og skal disse oss så mye for det, sier Forbord.
Torch har i dag beveget seg videre, og Korn-sammenligningen blir uriktig, i hvert fall dersom man tar utgangspunkt i Death... Varsomme avbrekk og melodier som gir nytt mot midt ute i et svart helvete av frådende gitarer og mordkåte trommeslagere kjennetegner Torch anno 2007 – kan vi få en enda bedre visualisering?
– Det ligger egentlig veldig i navnet – en fakkel som skal lyse opp i en mørk grotte. For – alt trenger kontraster, og særlig når vi snakker om musikk, forklarer vokalisten.
Torch gleder seg naturligvis til By:Larm på hjemmebane – denne gangen går forhåpentligvis alt bra. Sist gang (Stavanger 2005) mistet bandet 30 promoer på veien, og hadde ingenting å vise fram til bransjen. Likevel – det ble platekontrakt, og med den klar lå veien klar for Torch.
– Vi startet 2006 på Rockefeller og gjorde det samme i år – og har turnert utrolig mye i mellom der. Det viktigste for oss er å høres bra ut live – jeg hører så mange bra plater av nye band, drar på konsert med dem og finner ut at de er ubrukelige på scenen. Det er for lettvint å jukse på plate, vi må høres kanonbra ut live. Likevel, det koster – vi husker stort sett 2006 for at vi sprang etter busser, forteller Forbord.
Går det bra for Torch under årets festival, slipper de forhåpentligvis å løpe etter så altfor mange flere busser. Byavisa ønsker lykke til, men subsidierer ikke månedskort i motsatt tilfelle.
