Og skal man gå ut fra at bandet fortsetter utviklingen det har hatt i løp av de to årene det har eksistert, bør det være muligheter for at drømmen kan realiseres. Koalisjonen bestående av nordlandsk og vestlandsk musikalitet ble nemlig innstiftet så sent som i 2004 – og har hatt en rivende framgang siden da.
– Jeg hadde laget popmusikk lenge, kom til byen og ville bli trønderrocker, jeg og, ler vokalist Stig Førde Aaarskog. De to grupperingene barndomsvenner fant sin retning på den musikalske landevei raskt, ble kjent som et spennende live-band, og kom i starten av 2006 ut med Mädchen EP, tett opp til den ikke ukjente By:Larm-konserten i Tromsø.
– Vi hadde alle mye av den samme musikalske ballasten, så på tross av sporadisk og kontinuerlig uenighet underveis har vi hatt for oss hele veien hvor vi skal. Vi bruker store mengder tid i øvingslokalet – første konsert ble ikke holdt før over et halvt år etter vi kom sammen, så det har sånn sett ikke vært veldig overraskende for egen del at det har gått så bra som det har gjort, forteller Aarskog. Deltakelsen i Tromsø ble slått opp med store typer i regionale og nasjonale medier – det viste seg i etterkant at bandet var et hett navn allerede i forkant av festivalen.
– Det virket som om bransjen bare ventet på By:Larm-konserten for å kunne sette mølla i gang, mener bassist Thor-Inge Hoddevik.
Og i september kom plata Espionage, produsert av John Fryer (kjent for strålende samarbeider med blant annet Nine Inch Nails, Depeche Mode og Blur) – bandet ble tidvis skamrost for sin meloditeft og intensitet, anmeldt av over 20 aviser, vokalist Stig Aarskog ble sammenlignet med storheter som Iggy Pop og Robert Smith (The Cure) – men publikum strømmet ikke til butikkene for å la seg undervise. Bandet tror årsaken er todelt – minst.
– For det første er rockesjangeren mye smalere i Norge enn det folk gjerne tror – Dagbladet, Natt&Dag og alle de andre viktigste, urbane musikkjournalistene har skapt en illusjon som ikke eksisterer – det er mye vanskeligere å slå gjennom for et band som oss enn man tror. sier Thor Inge Hoddevik, bandets gitarist.
Den andre årsaken er allerede pekt på i media. Mange anmeldere konkluderer omtaler av The School med at bandet har et solid, internasjonalt nedslagsfelt – men at musikken kanskje ikke er lokal og norsk nok til å slå gjennom her til lands!
– En journalist i Dagsavisen kom med en påstand som gikk ut på at dersom vi hadde vært et britisk band, hadde vi solgt atskillig mer. Vi kan jo håpe at det ligger noe i det, mener Aarskog.
Og kanskje skal bandet få sjansen til å prøve påstanden? By:Larm i februar kommer til å være besøkt av en mengde utenlandske bransjefolk – kanskje er det skoleguttas tur til å bli eksportvare. Betyr det at Trondheim må slippe nok et glimrende band ut av bygrensene?
– Jeg får i hvert fall ikke lov av kjæresten min til å flytte, ler Aarskog – men ser selvsagt mulighetene rundt bandets andre By:Larm-deltakelse.
– Vi har som mål å snuse på utlandet i år, og gi ut plate i 2008. Det er klart vi må vurdere mulighetene. Men vi drar uansett ikke til Oslo, fastslår vokalisten og beroliger vel bare med det mange rockeinteresserte trøndere.
I første omgang kan bandet hatt nok med å la seg bejuble av det ganske land – Espionage ble nominert i kategorien Rock til Spellemannsprisen 2006. Undertegnede kjenner ikke resultatet i skrivende stund, men eventuell pris er i hvert fall rockepedagogene klare for.
– Vi skal øve oss på å smile stivt hele januar, ler bandet, som kanskje kan få mer å smile for i løp av året?
