Nå skal det bli lov å tagge

Gatekunst: Går det som flertallet av politikerne ønsker, vil Trondheim snart få sin lovlige grafitti-vegg.
EmailFacebookLinkedInDel/bokmerk

De lister seg rundt og lager kunst i nattens mørke. Nå skal gatekunstnerne få dagslys og arbeidsro på lovlige graffitivegger. I alle fall hvis  Jan Bojer Vindheim, Miljøpartiet De Grønne får det som han vil. ønsker at gatekunstnerne skal få uttrykke seg på lovlig vis.  Men det betyr ikke at han er for hærverk.  Også flertallet i bystyret støtter Vindheims initiativ. De har allerede bedt rådmannen finne plass til gatekunst og graffiti. Det betyr at Trondheim trolig vil en fast, lovlig graffitivegg i løpet av kort tid.

Den var jo nesten litt søt

Byavisa møter Vindheim ved  graffitiveggen på brua over Strindheimtunnelen i Innherredsveien. Han brenner for at gatekunst og graffiti bør få anerkjennelse som moderne kunstuttrykk – også i Trondheim.

– De dyktige kunstnerne fortjener anerkjennelse for det de driver med. Under Trondheim Open fikk  de unge kunstneren uttrykke seg på denne veggen under veiledning av den finske gatekunstneren Veera Javala. Resultatet ble en fargerik graffiti, lekne ord og en knallblå jordklode som er i ferd med å smelte hilser på formiddagstrafikken inn til byen.

Smil. Grafitti ved Dronning Maud på Dalen Hageby.

 

 I gatekunsten brukes spray-boksen i stedet for malerkosten

Også internasjonalt har gatekunst fått stor aksept som et viktig, moderne kunstuttrykk. Om Trondheim skal være en internasjonal kulturby, kan vi ikke la være å ta inn over oss dette moderne uttrykket, mener Vindheim. Han viser til at gatekunstens røtter strekker seg helt tilbake hulemaleriene i forhistorisk tid og at det til og med kan assoiseres til Leonardo Da Vincis veggmalerier.

– I gatekunsten brukes sprayboksen i stedet for malerkosten, påpeker Vindheim.

 

Stolt. En høyreist mann kneiser ved Baklidammen. (Foto: Karina Lein)

Utløp for kreativ kraft

Vindheim mener at i tilfellet gatekunst kan trønderne godt se til Bergen. De har vedtatt både en plan for graffiti og gatekunst, og en egen plan for uønsket graffiti og tagging. De har etablert flere lovlige graffitivegger der de som ønsker det får utløp for sin kreative skaperkraft uten å legge seg ut med lovens lange arm som i Trondheim.

Vi rusler mot nabolaget i Trondheim som trolig har mest graffiti per hode – Svartlamon. Her er butikker, kafeer og husvegger pyntet med forseggjorte fabeldyr, trær, blomster og en bombesprengende anarkist. Men også kjappe tagger. Skriblerier som med litt godvilje kan tydes til navn.

 

Container med øye

– Den var jo nesten litt søt, sier Jan Bojer Vindheim i det vi passerer en søppelcontainer som har fått et øye.  Samtidig understreker han at ikke alle uttrykk har like høy kunstnerisk innsats og verdi, og har full forståelse for at huseiere som får besøk av ubedte spraymalere ikke er spesielt begeistret. På den andre siden forstår han også de unges motivasjon for å eksperimentere med spraybokser.

– Begge partene tjener på å kanalisere dette til steder der det er akseptert, sier Vindheim som mener vi ikke kan knipe igjen øynene for graffiti og tagging.

– Vi kan akseptere det og legge til rette for gatekunsten kan bidra til forskjønnelse av byen i stedet for forsøpling, argumenterer han.

– Hva med de som sier at lovlige graffitivegger bare vil føre til mer ulovlig tagging?

–  Jeg har enda til gode å se det dokumentert, hevder Vindheim.

 

Solgult. Ved Innherredsveien har noen malt meningen sin med gult.

Brutal betong

Han viser til kriminologen Cecilie Høigaard som har forsket på det norske graffitimiljøet. Ifølge Høigaard er de første skrittene på veien mot gatekunst ofte tagging. Etterhvert som utøverne utvikler seg og sitt uttrykk, går de over til graffiti.

Vi nærmer oss Trondheim Byarkiv og Dora ved Nyhavna. Grå betongvegger taper kampen om oppmerksomheten mot vegger som er dekorert av dyktige gatekunstnere. Ei skyhøy kontordame står henslengt over arkivskapet på den ene veggen, mens en hær av fotografer knipser om kapp på den andre.

– Brutale betongvegger er det vanskelig å lage styggere enn byggherren har gjort dem, mener Vindheim, ser bort på en slitt vegg og legger til:

– Den hadde nesten vært finere med litt fargerik tagging.

–  Hva med en lovlig graffitivegg her på Dora?

– Det er mange planer for Dora i den nye bydelsplanen for Nyhavna. Men det er en stor vegg der som kan gi plass for kunstnerisk skaperkraft. Og vi vil helt sikkert se flere utendørs kunstverk i Trondheim de neste fem årene som de aller fleste vil sette pris på.

 


 Les artikkel som e-avis i papirutgaven av byavisa


 

Hva mener du?
I Byavisas kommentarfelt inviterer vi deg til å kommentere saker vi skriver om. Vi henstiller om at du bruker fullt navn og ber om at kommentarfeltet holdes i en respektfull tone. Unngå personangrep. Alle innlegg gjennomgåes før publisering. Vi forbeholder oss retten til forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Vennlig hilsen Karina Lein, redaktør.

  • http://byavisa.no/ekstern/http://www.facebook.com/profile.php?id=659205058 Marius Alexander

    Graffiti er ikke ulovlig. Ulovlig applikasjon av graffiti er ulovlig. Noen gjør det lovlig, andre ikke. Poenget er å ha ett tilbud til de som vil utføre det lovlig så de som vil følge loven ikke blir kriminalisert. Nulltoleransen ble Trondheimspolitiet informert om av dansk politi på 90 tallet at var ett feilslått konsept. Trondheimpolitiet ignorerte dette og ignorerer problemstillingen ovenfor, i stedet for motargumenterer de med udokumenterte påstander, noe de har sluppet unna med for lenge. Bra forslag, gi de lovlydige sin friplass.